Altså. Når man er gift med en ekte trappesnekker og er i ferd med å bygge sitt eget hus, så er det klart at trappen må få mye fokus. For å være helt ærlig, så ble trappen tegnet først, midt i stua, og huset mer eller mindre planlagt rundt. Kan jo ikke være trappesnekker-frue og ha en liten, uunnselig, samlebånd-trapp gjemt bort i en krok. Det går bare ikke.
Har en drøm…
Drømmen var en trapp med rene linjer. Minimalistisk men eksklusiv, og kanskje ørlitegranne overdimensjonert. Delikat og maskulin. (Trappesnekker, tryllekunstner. Poteto, potato.)
Gudskjelov er snekker’n kjent med «happy wife = happy life», så han la frem en vidunderlig visjon om en fantastisk 180 graders trapp i en myk sving. Med åpne, fete trinn i mørk amerikansk valnøtt, og med en tykk hvitmalt vange midt under til å bære herligheten. Den skulle formelig sveve og slynge seg oppover mot lyset og være en ekte eventyrprinsesse verdig. I tillegg til å være rimelig tøff, da. Altså spot on for frua, -kjør på.
Skomakerens, unnskyld, snekkerens barn
Så er det jo sånn da, at når man jobber som trappesnekker, er arbeidsom og pliktoppfyllende på jobb, og bruker de fleste av døgnets våkne timer på betalende kunder, så er det fort gjort at ropene fra sofaen ganske enkelt overdøver hjemme-trappens (og konas) forsiktige hint ved dagens slutt.
–Merkelig hvordan tiden flyr, du. Plutselig hadde det gått omtrent et år uten snurten av en brukbar innvendig trapp. Noe som kunne ha vært et problem om man for eksempel skulle glemme å ta frem rent skiftetøy før man gikk i dusjen i første etasje, og garderoben lå i toppetasjen. Det kan skje overaskende ofte, faktisk. I så fall er det jo hendig (og sikkert morsomt for naboen) at man har en trapp utendørs også. Kreativiteten lenge leve.
Frustrert frue
Det hele endte med en diskré henvendelse fra konemor på mail til firmaets ordremottak, med lovnad om eh.. bonus og meget god betaling. Gutta på verkstedet fikk noe å humre over, og ting begynte å skje hjemme.. Vips, så kom dagen da trappen endelig sto ferdig i all sin eventyrlige prakt. Og ja, det ble virkelig en trapp som var verdt å vente på. Vente lenge.
Og snakk om funksjonell trapp, da! I tillegg til å se ut som et kunstverk, blir den i dag brukt som et sted å innta frokosten, sjekke I-pad og spise lørdagsgodis, ta telefoner (stedet med best dekning i hele huset), ha pausetid, ake, trene, turne, og til rett og slett å komme seg opp og ned mellom etasjene i. Innendørs.
-Kona er glad, snekker’n er glad, naboen har begynt å gå på tur. Rene kinderegget.
(OK, kan vel ikke ta kred for at naboen trimmer, men det hadde jo vært gøy..)
Hilsen Trappesnekker-frua 🙂
